Svømmebasseng brukes både til sport og rekreasjon, og er populært blant mennesker i alle aldersgrupper. I Norge benyttes ofte klor til å desinfisere badevannet, enten alene eller sammen med UV-bestråling. Desinfisering er viktig for å forhindre fremvekst av mikroorganismer som bakterier, virus, sopp og protozoer. Men når klor reagerer med organisk og uorganisk materiale fra de badende dannes uønskede desinfiseringbiprodukter (DBPer).
Sammendrag
Bakgrunn - bad og DBPer
Svømmebassenger brukes både til sport og rekreasjon og er populært blant mennesker i alle aldersgrupper. I Norge benyttes ofte klor til å desinfisere badevannet, enten alene eller sammen med UV-bestråling. Desinfisering er viktig for å forhindre fremvekst av mikroorganismer som bakterier, virus, sopp og protozoer. Men når klor reagerer med organisk og uorganisk materiale fra de badende dannes uønskede desinfiseringsbiprodukter (DBPer). Over 700 DBPer er i dag identifisert og flere av disse mistenkes å kunne forårsake ulike helseeffekter som røde og kløende øyne, hudlidelser, respirasjonsproblemer og i verste fall kreft.
Ulike typer DBPer
En av de viktigste gruppene av DBPer er trihalometan (THM) hvor kloroform (CHCl3), bromdiklormetan (BDCM), dibromklormetan (DBCM) og bromoform (CHBr3) dominerer. De fire THMene er flyktige og trenger lett gjennom huden og eksponering skjer ved inhalasjon og hudkontakt. Kloroform og BDCM er klassifisert av det internasjonale kreftforsknings-byrådet (IARC) som mulig kreftfremkallende for mennesker (gruppe 2B). I Norge eksisterer grenseverdier for arbeidsmiljø for kloroform og bromoform, men disse anses ikke som egnet til å beskytte de mest sensible brukergruppene av svømmehallen. Eneste DBP som reguleres i norske svømmeanlegg er konsentrasjonen av bundet klor i vannet.
Litteraturstudie og prøvetakingsstrategi
Hensikten med denne masteroppgaven har vært å gjennomføre en litteraturstudie for å forstå de kjemiske forurensningenes dannelse og opprinnelse samt å utvikle en prøvetakingsstrategi for å kunne ta representative luftprøver av THM. Luftprøvene ble tatt i to innendørs svømmeanlegg i Norge. Svømmeanlegg 1 (S1) bruker Ca(OCl)2 og svømmeanlegg 2 (S2) bruker NaOCl til å desinfisere. I S2 er ett av bassengene fylt med 33 % saltvann, mens de andre tre studieobjektene er fylt med 100 % ferskvann. Med bruk av et målestativ ble tre prøver tatt samtidig i høydene 5 cm over vannflaten samt 60 cm og 150 cm over gulvet. Prøvetaking ble utført ved å pumpe luft gjennom rør fylt med Tenax TA og med lufthastighet på 50 ml/min i 20 minutter. Prøvetaking og analyse av THM i luften ble gjort basert på US EPA Metode TO-17 og ISO 16017. Prøvene ble analysert ved automatisk termisk desorpsjon (Markes Int Ltd) koblet til Agilent Technologies 5975T LMT-GC/MSD. Til å vurdere helserisikoen knyttet til måleresultatene, ble det foretatt en eksponeringsvurdering basert på metoder fra tilgjengelig litteratur. Kreftrisiko ved livstidseksponering for de fire THMene ble også beregnet.
Resultater
Sammenlignet med S1 ble det i gjennomsnitt målt 282 % høyere konsentrasjoner av total THM (tTHM) i S2. De fire THMene ble kvantifisert på samtlige prøver fra S2, men kun kloroform og BDCM ble kvantifisert på alle prøver fra S1. Ved begge anleggene ble det målt høyere konsentrasjoner av tTHM 5 cm over vannflaten sammenlignet med 150 cm over gulvet.
Forskjellen mellom målingene 60 cm og 150 cm over gulvet var neglisjerbare. Over terapibassengene i S1 og S2 ble det målt høyere konsentrasjoner på morgenen sammenlignet med senere på dagen.
Resultatene av eksponeringsvurderingen viser at for enkelte eksponeringsgrupper kan anbefalt tolererbart daglig inntak (TDI) for kloroform og bromoform foreslått av Verdens helseorganisasjon (WHO) overstiges. Selv om kreftrisikoen forbundet med eksponering for tTHM i svømmehallen anses som neglisjerbar, ble kreftrisikoen for eksponeringsgruppene definert i denne oppgaven beregnet å være fra 8,2 x 10-5 til 3,8 x 10-3. Dette overstiger 10-5 som er definert som akseptabel kreftrisiko av EU kommisjonen.
Konklusjon
Konklusjonen av dette studiet er at konsentrasjonen av bromholdige THM i luften er betydelig høyere i S2 hvor NaOCl brukes til å desinfisere badevannet. Uavhengig av om det benyttes Ca(OCl)2 eller NaOCl til å desinfisere ble konsentrasjonen av tTHM målt å være høyest i pustesonen til de badende, sammenlignet med 60 cm og 150 cm over gulvet.
Konsentrasjonen av bromoform over bassenget med 33 % saltvann var mye høyere (226 %) ved 5 cm sammenlignet med 150 cm. Ettersom de bromholdige THMene anses som mer toksiske sammenlignet med kloroform, er det nødvendig å måle så nær vannflaten som mulig, særlig dersom bromholdige THM er representert.
Mer oppmerksomhet bør rettes mot hvilke friskluftsmengder og luftutskiftningsrater som er nødvendig for å redusere konsentrasjonen av flyktige DBPer i luften. Basert på eksponeringsvurderingen gjort i dette studiet bør videre kartlegging gjennomføres og eksponeringsreduserende tiltak bør vurderes. Dette gjelder særlig S2 hvor det, sammenlignet med S1, i gjennomsnitt ble målt 282 % høyere konsentrasjoner av tTHM.
